Ricardo d’Ambra, lederen i Slow Food Ischia, eieren av trattoria Il Focolare, ble et fantastisk bekjentskap. For første gang benyttet vi oss av vårt Slow Food nettverk når vi skal tilbringe en uke på øya Ischia utenfor Napoli. På de internasjonale Slow Food sidene fant vi ut at det var et convivium på Ischia og vi fant adressen til lederen.
Vi fikk en opplevelse som vi gjerne skulle dele med alle andre som ønsker kontakt med det genuine og ikke bare det overfladiske, turisttilpassede mat og kulturtilbudet.
Riccardo hadde en trattoria i innlandet på denne turistøya, langt utenfor lysløypa for turistene. Det var ingen skilt som viste hit, vi fant ikke noe om stedet på turistbrosjyrene for øya. Likevel hadde han fullt hver kveld og til lunsj i helgene, året rundt. Og en stor del av hans publikum var unge mennesker.
Menyen hans bestod av råvarer med terroir, produkter med opprinnelse og hjemsted. Ikke alt var lokalt.
Det mest spesielle var hulekanin. En kanin som ingen vet hvor kommer fra men som gjennom tidene var både en plage og en viktig matrett på øya. For få år siden var den i ferd med å gå i glemmeboken. Den var nesten utryddet i vill tilstand og noen ganske få hadde den hjemme i kaninbur. Da tok Slow Food Ischia saken og dette er idag blitt et Slow Food presidium – og en av de mest typiske retten på Focolares spisekart.
Første kvelden vår på Il Focolare var en opplevelse med en 8 retters meny sammen med Ricardo, lederen i Slow Food Jerusalem og en palestinsk kokk fra Jerusalem. Datteren til Ricardo, Silvia, tok seg av serveringen som restaurantsjef.
I slutten av uken tok hun oss med på tur ut i skogen i et gammelt vulkankrater. Her plukket vi urter som Il Focolare brukte i tilberedningen av mat i trattorian – noen av dem har vi nå hjemme på kjøkkenet.
Så fikk vi tilbudet fra Silvia; om vi ønsker en tur til Campania med vårt lokale convivium, skulle hun legge opp program med besøk på vingårder, mosarellalaprodusenter og andre severdige stede for Slow Food entusiaster.
Nå er det besluttet at vi tar mot innbydelsen og drar til Campania i Italia 6.-13. juni 2010 – og programmet er klart. Det ligger i vår arrangementskalender som du finner på hjemmesiden vår..
Kommentarer
Flott å se at Slow Food nettverket virker. Og Slow Food Ischia nevnes og jeg holder på med å starte opp en surdeigskultur fra nettopp Ischia.
Da ble jeg nyskjerrig – har du en oppskrift du vil dele?
Surdeig fra Ischia- en kulturvandring
Det hele startet med boken Brød som er tuftet på oppskrifter fra Åpent bakeri i Oslo. Jeg er begeistret for Åpent Bakeri sitt landbrød og ville prøve å lage dette brødet selv. Oppskriften på surdeigskultur beskevet i boken fikk jeg ikke til å starte opp, så jeg søkte alternativer på internett.
Jeg kom over en kjekk blogg som beskrev det hele trinn for trinn. På nevnte bloggen henvises det til en surdeigskultur fra Italia som kunne kjøpes fra et nettsted i USA. Jeg bestilte den italienske surdeigskulturen med instruksjoner. To kulturer i pulverform ankom, Ischia og Camaldoli. Begge kulturene har sin opprinnelse fra området rundt Napoli.
Jeg satte i gang med å bygge varmeboks og lage surdeigsbrød. Hvordan det gikk med å lage surdeigsbrød kan du lese mer om på min min nettside.
Før jul så var jeg innom nettopp Åpent bakeri og kom i snakk med innehaver Øyvind Lofthus. Han fortalte om en surdeigskultur basert på fennikkel han hadde fått av Tv-kokk Anders Viestad. Resultatet hadde han i butikken, et fantastisk lite brød som jeg fikk med hjem. Fenikkelbrød med sildesalat ble smaksopplevelse av e sjeldne.
Jeg har som sagt flere kulturer som er i startfasen og vil sikket få litt til overs. Jeg kan tørke litt ischia kultur og sende oppover til Røros om ønskelig.