Mathistoriker Helge Christie er klar med ny bok! Han presenterer den norske og nordiske mathistorien sett i et europeisk perspektiv, krydret med lokale eksempler fra rundt om i landet generalt og Rørosregionen spesielt.
”Verdensarvmat – fra barkebrød til Røroskål” byr på artige og spennende historier, fakta fra matens verden, statistikk, oppskrifter, inspirasjon og mye mer.
Helge Christie er som alltid grundig og etterrettelig, og etter gjennomgang av et enormt kildemateriale er det fantastisk historie han bretter ut for leseren. Med utgangspunkt i Rørosregionen og det kalde nordiske klima presenterer Christie hvor mattradisjonene kommer fra, hvordan de har utviklet seg og hvorfor. I nasjonalt, nordisk og europeisk perspektiv ser forfatteren på tiden fra middelalderen og fram til idag.
Hvordan overlevde forfedrene våre i uår? Hva spiste de i gode år? Hva var vanlig og uvanlig? Likheter og forskjeller mellom landsdeler, by og land og tilgjengelighet på naturressurser gjennom tiår og århundreder. Overgangen fra kjøtt til korn, bruk av barkebrød og meskbrød og mye annet settes under lupen.
Vi får et spennende innblikk i husholdningsbudsjettet til bergknekt Anders Quax og hans familie og Christie presenterer den tradisjonelle festmaten fra Rørosregionen. Oppskrifter på tradisjonsrike retter fra kulturhistorien vår, inspirasjon til kjøkken og leselyst hører også med.
Christie gir oss et innblikk i en del av vår kulturarv som har fått liten oppmerksomhet, sjøl om den omgår oss hver eneste dag, morgen, middag og kveld. Velbekomme!
Helge Christie er Norges første NLP mathistoriecoach, mathistoriker – prosjektleder for Økologisk løft i Tolga, gjesteforeleser ved Høgskulen for Landbruk og Bygdenæringer i Rogaland innen global økonomi og kreativitet.
Han har tidligere utgitt bøkene: 1994: Mat miljø utvikling. 1998: Mat og globalisering.
2002: Makt over maten. 2005: Eksportere fisk og beskytte jordbruk
2005: Dumpingsalg av billig mat 2007: Surpølse. Mathistorie 2007: Fenalår. Historien om en norsk delikatesse og spesialitet 2010: Sammen om matglede. Historia om Rørosmeieriet og Rørosmat.
Han har mottatt følgende utmerkelser og hederspriser: 1995: Tolga kommunes kulturpris.
1995: Bondevett-prisen, Norges Bondelags. 2006: Ildsjelprisen, Hedmark Bonde og Småbrukarlag. 2007: Årets Meitemark, Oikos – økologisk landslag.
Verdensarvmat – fra barkebrød til Røroskål
108 sider innb., ISBN: 978-82-92459-25-6
Forfatter: Helge Christie – Breidablikk forlag – Engan 7374 Røros – www.breidablikk.net
108 tettpakkete sider i stort og hendig format, med lekre bilder og masse spennende informasjon for alle som er glad i mat.
For mer informasjon:
Forfatter Helge Christie: 9778 7761 – foodhist@bbnett.no
Forlagskontakt Bjørn Tore Hindklev: 922 57 947 – post@breidablikk.net

Januarsammenkomsten i Slow Food Røros handlet om laks. Vi var samlet 13 personer i Optimus kantine på Røros.

Denne kvelden viste nok at vi er litt forutinntatt når vi skal bestemme hva slags laks vi liker, oppdrett eller vill.
Klart det er viktig at ikke villaksbestanden i elvene våre blir ødelagt. De fleste vil vel også mene at det er viktig at næringen generelt må gjøre noe med sikkerhet mot rømning og helsetilstanden i og rundt anleggene sine.
Dette styrer nok litt hva vi forventer når vi skal sammenligne vill- og oppdrettslaks. Det var lite vitenskapelig i denne testen men det var mye smak og følelser.

Først prøvede vi sashimi. Vi brukte hele tiden samme del av fisken til de forskjellige smaksvariantene. Her fant vi en tydelig fargeforskjell på de to tallerkenene. Det var også en forskjell i smak og tekstur uten at det var mulig å si hvilken som var best eller hva som var hva. Dyppet i japansk soya forsvant det meste av smaksforskjellen.
Dette var en blindsmaking så ingen visste hva som var oppdrett og hva som var vill.

Den neste smakingen var gravet laks. Den var laget på tradisjonelt vis med to dagers modning. Generelt var fisken fastere her og vi kunne fremdeles ane en fargenyanse forskjell selv om den nå var mindre. Utover det var det vanskelig å finne noen smaksforskjell som gjorde den ene bedre enn den andre. De to typene ville kunne ligge på samme fat uten at vi ville oppdaget det.

Til slutt ble det et varm-måltid med ovnsbakt laks med potet, agurksalat og en litt syrlig saus ved siden. Her ble det påpekt en forskjell i fettlaget under skinnet men ellers en usikker beskrivelse av forskjellene.

Da laks A og B endelig ble avslørt var det noen som hadde gjettet riktig og noen feil.

Det var felles enighet om at det i meget liten grad er smaken som skal avgjøre om vi skal spise vill laks eller oppdrettslaks.

Skal vi gjøre noe forskjell må det mer være snakk om produksjonsmetoder og miljø og trusselen mot villaksbestanden.

Arbeid er igang for å få til et samarbeide mellom alle convivier i Norden. En side er opprettet på nettet og her vil interesserte kunne følge utviklingen.
http://www.slowfoodinorden.com

…men noen får jo aldri nok. Derfor den lille oppskriften på Dansk nøddebrød

1pk marsipan (400gr)
Pass på at du får marsipan med minst 50% mandler!
Kjevle ut marsipanen til en lang flat , ca 20 cm bred leiv, 3-4 mm tykk.
Smelt 150 gr kokesjokolade sammen med 50 gr smør.
Tilsett 50 gr hakkede nøtter og 2 eggeplommer.
Smør denne blandingen jevnt utover den utkjevlede marsipanleiven.
Rulle så denne sammen som en rullekake som da blir ca 20 cm lang.
Denne blir ekstra bra om du dekker den med smeltet sjokoladeglasur.
Nå må denne få et opphold i kjøleskapet slik at sjokoladen stivner.
Når sjokoladen er stiv kan den taes ut og du skjærer den i tynne(?)skiver og spiser i vei.
Hva slags nøtter eller annen tilsetning du har i fyllen er bare begrenset av din fantasi og smak.

Ellers er det ikke mye å legge til for denne kvelden på Optimus. Det meste var bassert på marsipan, druknede kirsebær, nøtter og sjokolade med sukkerkrystalliserte blomster som pynt og ekstra smak.

Dette er sakset fra Landbruks- og matdepartementets nylig framlagte stortingsmelding om Landbruks- og Matpolitikken:

Boks 5.9 RØROSMAT
Produsentsammenslutningen på Røros har over en tiårsperiode etablert seg som en drivende kraft i utvikling av næringsliv og reiseliv. Mer enn 20 lokalmatprodusenter server reiselivet med et rikholdig tilbud av lokal mat. Gjennom organisasjonen Røros Mat samarbeider produsenter om markedsføring og salg.

•Til sammen har produsenter tilknyttet Rørosmat hatt en vekst på over 40 pst. fra 2010–2011

•Røros Rømme er snart en like viktig markedsfører av Røros som den karakteristiske kirken i Bergstaden

•Produksjonsvolumet for kvalitetsproduktene Økologisk Røros Smør og Rømme har doblet seg i perioden 2006–2011. Om lag halvparten av maten som serveres ved Røros Hotell er fra Rørosregionen

•Samarbeidet mellom kommune, reiseliv og næringsliv er en forutsetning for videre vekst

Mat er et stort tema i media for tiden. Forståelig at det kan bli det da det er en nødvendighet for å overleve. Det har nok også grunnlag i en veldig aktiv helsefokusering. For mange er jo dette også en viktig miljø- og sosial faktor, både i familien, på arbeidsplassen og i fritiden med venner.

Det klinger likevel litt feil i mine ører når det meste dreier seg om karbo eller pris.
«Vi er så mye dyrere enn Sverige» og «den kjeden selger den ferdigmaten billigere enn de andre».
«Den maten har så mye karbo eller fett i forhold til en annen».

Men maten består da av annet enn karbohydrater og fett! Spesielt gjelder det den industrialiserte maten som opptar de fleste hyllemeterene i dagens matbutikker.
Det er nøkkelhullmerking som skal fortelle om maten er sunn når det gjelder salt, sukker og fett. Samtidig kan du finne, med så små skrift at du må ha med lesebrillene til butikken, oversikt over alle de tilsetningsstoffene som finnes eller hva slags fett som brukes. Det er smaksforsterkere, fargestoffer, konsistensstoffer, holdbarhetsstoffer, vegetabilske oljer(palmefett) og mye mer. Mye av dette kalles E-stoffer.

Her virker det som det er en omvendt bevisbyrde; bruk stoffene inntil det er bevist at de er skadelige. En ting er at de kan være skadelige for helsa men de ødelegger også gode råvarer som kunne blitt god og sunn mat.
Kanskje maten kunne bli billigere om alle disse stoffene ble fjernet eller brukt med måte.
Kanskje maten hadde sluppet disse stoffene om den slapp å reise så langt.
Kanskje maten hadde sluppet disse stoffene om vi i større grad hadde benyttet sesongens produkter.
Dette er et lite hjertesukk fra en som ikke skjønner alt dette men som liker God, Ren og rettferdig mat.

Hva kan så vi gjøre med dette?
Vi kan lage maten vi spiser av rene råvarer. Jeg tror ikke vi klarer det med alt vi spiser men vi kan komme langt.
Kjøp råvarer som har kortest mulig reiseavstand, det sparer miljøet og det smaker ofte bedre, som f.eks. de norske eplene.
Kjøp varer som det står inneholder olivenolje, rapsolje eller annen spesifisert olje. Vegetabilsk olje eller vegetabilsk fett er ofte anonymisert palmeolje som er en usunn olje eller fett.
Ferdigmat inneholder mye mer unødvendig tilsettingstoffer enn ubehandla råvarer. Det er ikke alltid vi vet hva disse stoffene gjør.
Om du holder deg til sesongens produkter behøves ikke så mye holdbarhetsstoffer som om du skal ha det samme produktet året rundt.
Om middagen planlegges dagen før tar det ofte kortere tid å lage mat fra rene råvarer enn å lage det fra ferdigmat eller halvfabrikata.
Målet må være å få i oss minst mulig kunstige tilsetningstoffer og minst mulig palmeolje, det er ikke sansynlig at vi kan bli helt kvitt dem.

Slow Food Røros

Arrangementet starter kl. 19.00 og her vil der bli:
Rakfiskbankett med underholdning, rakfisk og dans. Dere får anlending til å teste alle de forskjellige fiskene som har vært med i både villfisk og oppdrettklasse. Vinneren vil bli kåret under middagen.
Toastmaster denne kvelden er Alf Tande P. Under middagen vil der være følgende underholdningsinnlag:
• Sang ved Aursund Barnekor
• Revyinnslag ved Arnstein Stensaas og Berit Sakrisvoll.
• Dans til musikk ved Fjellfolk og Terje Hustad.
Pris for bankett inkluderte 1 øl , 1 akevitt, underholdning og dans kr. 550.- pr. person.
Dersom dere ønsker buss tur/ retur Røros – Vauldalen vil dette koste kr. 200.- pr. person.

Lørdag 1.oktober er det Høstmarked på Tolga. Da presenteres og selges lokal og økologisk mat i Gata og Malmplassen.
Åpent fra kl 11:00 til 16:00
Av program og aktiviteter nevnes:
kl 11:00 Gjeterens lurblåsing på Mikael Forselius stand.
kl 11:15 Åpning av høstmarkedet ved den nyvalgte ordføreren i Tolga.
kl11:30 – 13:00 Kokk og direktør Mikael Forselius lager smaksprøver med ingredienser fra Tolga og signerer kokeboka “Fjellets fristelser”
kl 13:00-14:00 Berit Nordstrand, overlege klinisk farmakologi holder inspirasjonsforedrag og fagmøte over emnet : Ernæring og helse.
kl 14:00 – 14:30 Auksjon av matutstyr ved auksjonarius Ola Rye.
kl 14:30 – 15:15 Guidetur i Verdensarv Gata, Malmplassen og Tolgefossen ved Jon Vingelen.
Musikk om Mat, Kurs i å lage skjørost, lag lemse, kakekonkuranse, kokkekonkuranse, menykonkuranse Tolgamenyer.
Plakatutstilling, Veggaviser, Servering ute og inne.

(Klippet fra Arbeidets Rett)
Økologisk mat står i sentrum under gårdsmarkedet på Bjørkkjølen 21.august, da Fjellysteriet, Oikos, Økoløft Tolga og Nord Østerdal Økologiske Landbrukslag inviterer folk til seters. De ønsker å synliggjøre lokal håndverksmessig foredling og matproduksjon. Alle som har matprodukter eller andre produkter, ideer eller aktiviteter å bidra med, er hjertelig velkomne.
Arrangørene vil arbeide for at markedsdagen på Bjørkkjølen sammen med Lokalmat på Tolga senere på høsten skal bli en årlig tradisjon. På denne måten ønsker de å befeste Tolga og Rørostraktenes stilling som foregangsområde for lokalmat og økologisk landbruk. Selv om programmet ennå ikke er spikret er noen av stikkordene på plass: seterdrift med gammel storferase, utmarksbeite, foredling av mjølka – og dessuten et bredt spekter av kortreiste matprodukter fra Tolga og omegn.

Det spirer og gror og da er det bare å fråtse i sommerens ferske produkter. Nyt produktene nå og ikke vent til de er behandlet, frosset eller tørket. Det kan du gjøre til vinteren.
Ha en god sommer med mange gode smaksopplevelser – og ta dere tid og lag maten fra bunnen av sammen med vennene og familien

På tross av hva Gislefoss lovte oss tidlig i uka ble det kjempevær da Slow Food Røros dro ut i Hitra-skjærgården den nest siste helga i mai. Vi var samlet 20 medlemmer på Herøya, innkvartert på flatseng og i hyttesenger. Meningen var å smake på det sjøen og fjæra kunne by på denne tiden av året. Tema var fjæremat men vi har en tolerant medlemsmasse. En tradisjonsrett på Hitra er ferskfiskbail og med en god kokk som Otto Utseth skaffet vi oss rikelig av denne tradisjonsretten og kokte baillsup ved siden av. Det ble en solid start på helga. På lørdagen vrimlet det av folk i fjæra. Her var det med spade greip og bøtte, med våtdrakt og dykkerutstyr og etterhvert med fiskestang og “djupsnik” og båt. Vi skulle ha spagetti med fjæremat til lunsj og tenkte det var best å sikre oss med å kjøpe inn hjerteskjell. Det gjorde ingenting at vi ikke klarte å skaffe hjerteskjell. Her var det o-skjell, hjerteskjell, sandskjell, albuesnegler, kongesnegler og vanlige snegler i massevis. Samtidig ble det fisket til kveldens røde og hvite fiskesupper og det ble sanket kamskjell til forrett. Små grønne strandkrabber er også ypperlig til å koke kraft på til disse fiskesuppene. Vi oppdaget jo også at en av vårens sprøeste vekster, nemlig rabarbraen, var klar til å testes så det ble rabarbrasuppe til dessert. Folk spiste så mye de orket, likevel ble det nok av det meste, med tillegg av stekte fiskefileter til et restemåltid på søndagen før avreise. Dette fungerte meget bra med en stor takk til alle som deltok.

Bildeserie med 18 bilder — bla ved å trykke på pilene